Til seters
Foto: Siv Beate Eggen

Melking

Livet på setra er ganske mye rutine, melking morgen og melking kveld hver til samme klokkeslett, hver dag.

Og passe godt på dyra, selvsagt. Dagen starter med morgenstellet, kanskje kl 06.00. Hvis dyra er vandt til dette klokkeslettet venter de gjerne på å komme inn i melkestallen eller fjøset. Før dyra kommer inn er det vanlig å legge fram litt kraftfor i hver krybbe så de står rolig til de er bundet. Så er det å finne fram melkeutstyr, enten det er et enkelt spann, en spannmelkemaskin med melkeorgan, eller bare melkeorgan og rørmelkeanlegg. Et melkeorgan er "melkekoppene" du setter på juret for å melke, 4 til ku som har 4 spener, og 2 til geiter som har 2 spener. Mange seterfjøs kan melke flere kuer eller geiter samtidig.

Fra Utistusetra i Vingelen. Her melkes det flere kuer om gangen med spannmelkeanlegg. Melka kommer da rett fra melkeorganet på juret og ned i spannet (som manne på bildet bærer). Melka må da helles i melketanken som kjøler melka ned.

Det er viktig at både jur og hender er rene før kua eller geita melkes. Så, vask hendene før du melker. Før hvert jur melkes skal det vaskes eller tørkes fritt for rusk og rask. Det er for at det ikke skal komme rusk og rask i melka. Før du melker må du sjekke om juret er frisk. Det gjør du ved å kjenne om det er løst og fint. Du må også melke ut en liten stråle fra hver spene i en liten melkekopp. Det finnes en egendeignet kopp for det med en svart plate inne som gjør det lett å se farge på melka, og om det er slintrer i melka. Hvis det er det må den meløka ikke blandes med resten av melka.

Her sjekker budeia om melka er frisk ved å melke noen stråler i en egen melkekopp. Foto: Osteglad.

I tillegg skal melka siles før det går i melketanken, den må du også sette på før du starter melkingen.

Rørmelkeanlegg til geit

Når du vasker juret skjer det to ting, både at juret blir rent, men også at kua eller geita forbereder seg og får lyst til å melkes. Da begynner melka å renne. Det samme skjer med mennesker når barnet begynner å drikke, melka til mora kan faktisk av og til renne ut hekt av seg selv. Når vi vasker juret stimulerer vi også en hormon, Oksytocin, som forteller kroppen at melka skal begynne å renne. Ganske genialt, det hadde ikke vært praktisk om melka dryppet ut av juret hele tiden. Av og til, når du skal starte melkingen, kan du se at melka kan begynne å dryppe ut av juret også før du har vasket. Det er fordi kua selv setter i gang oksytosinet når hun både vet og har lyst til å melkes.

Når dyra er melket og melka er silt på tanken, skal dyra slippes ut. Da går de helt fritt. Når de er ute må fjøset gjøres rent og merkeutstyret vaskes.

Hvis du skal yste, heller du melka over i en kjele, hvis skal lage smør må du separere melka.

Hva gjør de som ikke har strøm på setra?

Fordi mange setre ligger i fjell eller skog er det mage som ikke har innlagt strøm. Det er faktisk nesten halvparten av setrene som ikke har strøm. For å slippe å melke for hånd, og for å få kjølt ned melka i en melketank, har mange aggregat. det er en motor som går på diesel og lager strøm. Noen setre tester også ut solceller, men foreløpig er det veldig dyrt.

Fordi aggregatet ikke skal bli vått, og fordi det bråker en del, er det gjerne i en egen liten bygning. Aggregatet må startes opp før melking, og før du starter må du sjekke om det er nok diesel på aggregatet.

Et enkelt aggregat er det som skal til. Foto: Ragna Kronstad

crossmenu