I over 1000 år har folk og dyr levd i fjell og skog, i utmarka. Dyremulene har beitet og gnagd gress og urter og holdt skogen unna, og budeia har hogd ved og revet/klippet einer til brensel. Dette har gitt det åpne seterlandskapet som fremdeles finnes der det er beitedyr og setre i drift. Planter og dyr har ganske bestemte meninger om hvor de vil og kan leve, og i nettopp dette beitelandskapet er det mange arter som har funnet sin "nisje". For eksempel den lille bakkesøten som ikke smaker godt, men som trives veldig godt når dyremulene beiter ned gresset rundt.
Vi har hatt seterdrift på fjellet (fjell-seter), og vi har hatt seterdrift i skog (skog-seter), og det er naturen der setra ligger og naturgrunnlaget som gir beitelandskapet med og alle artene som trives der. Noen planter trenger mer varme, vann eller kalk enn andre, mens andre igjen vil ha det tørt og kanskje med litt dyremøkk i ny og ne. Noen trives best om alt rundt blir beitet ned så de selv kan få mye lys. Vi kaller dem "lyselskende" planter.
Der det er løer er det også ganske sikkert at stølsvollen ble slått. Slåtteengen på stølen fikk ofte sparsomt med gjødsel. Det førte til at ingen av plantene tok overhånd, men at det ble plass til alle. I slike enger kan vi ofte finne veldig mange arter (artsrikt). På plantene er det også en del insekter som har spesialisert seg. Derfor er det også gjerne mer innsekter. Og når det er mer innsekter blir det gjerne mer fugl og smågnagere. Altså alt i alt mer artsrikt.
Når vi vet at det for ca 100 år siden var nærmere 100.000 setre i drift, og mindre enn 1000 i dag, forstår vi også at det ikke er dyr nok igjen i seterbeitene til å holde skogen borte. I fjellet kommer ofte einerbuskene først (de lave, tette nålebuskene foran på bildet nedenfor), og innimellom der får frø fra bjørk og gran feste, og etter ca 40 år er det neste ingen spor igjen etter seterdrifta. I skogen er det gjerne bjørka og andre lauvtrær som kommer først, tett etterfulgt av gran.
Det tar altså ikke lang tid før landskapet skifter fra beitelandskap til skog. På bildet nedenfor kan du se at bjørka er ganske ung. Granskogen er omtrent 40 år gammel.
