Alle hadde også løe – for lagring av høyet som ble slått og tørka på setra. Høyet ble kjørt hjem til gården på slede om vinteren. Vinterveien ble ikke brøytet, og det kunne være tungt å gå til fjells for både hest og folk. Derfor dro man oftest flere sammen når vinterfôret skulle hentes, så hestene kunne bytte på å gå foran og tråkke opp veien. Løa er gjerne plassert midt ute eller langt nede på vollen/setervangen. Slik ble det kortest mulig vei når de skulle bære inn høyet. I dag er det vanlig å pakke høy til rundballer eller kjøre ned fôret med bil eller traktor om sommeren. Mange av løene er borte nå, men noen brukes fremdeles til lager eller er bygd om til for eksempel overnatting.