Når vi flytter til seters skal vi gjerne bo der hele sommeren sammen med melkedyra. De aller fleste har kuer, og da er det ofte med både voksne melkekuer, kviger (unge kuer som ikke har kalvet enda) og kalver. I Norge er det også rundt 70 som har geiter på setra. De fleste har enten ku eller geit, men noen får har begge deler. Ofte har vi både hund, hest, gris, høner eller katt hjemme på gården som kan være med på lasset. Før i tida var det ganske vanlig å ha med noen griser, fordi det blir ofte en del rester fra ystingen. Kanskje det også var en og annen ost som ikke ble som den skulle. Før det ble bilveier til setra ble alt fraktet med hest og ryggsekker. Hvis det var en slags kjerreveg var det enklere, for da kunne alt kjøres med hest og vogn. Langs stien eller setervegen, som som ofte kalles, ble utstyret fraktet med med hest og sleip, en enkel slede med meier av tre. Mens sleip var det vanligste i skogstrøkene, var hest med kløvsal på ryggen var det vanligste i fjellbygdene.
Høner kan også være kjekt å ha på setra for å få ferske egg hver dag! De må ha et eget hus med gjerde rundt på alle kanter, for ofte er det både rev og rovfugl på setra. I gamle dager ble de gjerne båret i kløven på hesteryggen, men i dag kjøres nok alle "seterhøner" opp med bil.
Hund og katt vil heller ikke være alene igjen på gården. Hvis du har en gjeter- eller gårdshund kan den også være til stor nytte. Katten er vanskeligere å ta med på buferden. Katten liker ikke så godt å flytte, og det er mange historier om katter som rømmer tilbake til gården. Men om man passer godt på den i starten, så kan de godt venne seg til seg til det óg.