Utpå høsten bærer det hjem til bygda igjen. De fleste er på setra så lenge det er grønt gras og godt vær, men noen må ta dyra hjem tidligere for å få dra på arbeid, gå på skole osv. Ofte er det litt vanskeligere å få dyra med seg hjem når det fremdeles er godt gras i fjellet. Da trengs det gjerne flere folk, for dyra som ikke vil er vanskelige å drive. Men etterhvert som turen går hjemover går det som regel greit.
Om høsten er dagene kortere, og ut i september er det gjerne mørkt når budeia går i fjøset om morgenen. Det er også kaldere, gjerne både vind og regn. Det beste graset er gjerne nedgnagd og det som står igjen er hjerne gule strå. Hvis det har vært kuldegrader har også graset mista verdi. Da er som regel ikke verken folk og dyr vanskelige å få med hjem. Både folk og dyr ser fram til å få med seg noen varme høstdager nede i bygda. Da hender det dyra rett og slett løper hjem i forvegen.
Det er viktigst at beitene er gode nok for melkedyra, og det hender at andre dyr som ungdyr og hester kan bli en stund til, hvis det er litt igjen å gnage på. Da blir det godt bli flere runder med buferd hjemover.