Vi vet ikke helt sikkert hvor lenge det har vært seterdrift i Norge, men i Gulatingslova fra vikingtid er det egne lover for seterdrift. Så da vet vi at det var seterdrift i alle fall i vikingtida. I Gulatingslova er det også skrevet om seterdrift i "gamal tid", altså det som var "gamal tid" for dem som levde den gangen. Dermed vet vi at det har vært seterdrift i over 1000 år.
Når det har bodd folk lenge nok et sted så blir det også noen spor etter oss. Spor som forteller historien vår kalles kulturminner. Når vi vet at det har vært folk og dyr på setrene i over 1000 år er det også en del spor. Mange spor tenker vi ikke over, og mange er også gjemt under torva. Typisk for et seterområde er gjerder og tufter, kjølegroper og stier. På bildet nedenfor ser du et solid steingjerde rundt en gammel slåtteeng. Midt på jordet ligger løa, mens sel, fjøs og vedskjul ligger like bak, utenfor slåtteteigen.
Mange steder ligger steingjerder som lange røyser som ikke er høye nok for et gjerde. Dette kan ha vært brukt som feste for et gjerde av tre som er borte nå. Eller så kan det være et steingjerde som har rast sammen. De aller fleste gjerdene på setra har vært for å holde dyra utenfor slåtteenga eller kanskje en liten hage. Dyra gikk som regel fritt utenfor.
I seterområdene er det også masse navn som forteller om livet på setra, som lokkarhaugen, sauehaugen, fiskeplassen, langebakken osv. Noen steder har kommunen kartlagt gamle stedsnavn, og ser vi dem på kartet er det lettere å forså hvordan området er brukt.
Noen steder kan du finne veldig gamle kulturminner i stølsområdene, som jernvinneanlegg fra vikingtid (799 - 1066), eller skålgropsteiner som er enda eldre (1800 - 500 før Kristus). Det finnes skålgropsteiner andre steder i landet også der det er jordbruk, men i et belte som strekker seg fra Valdres til Luster i Vestland ligger det en del i stølsområdene. I dette området er det også noen mykere bergarter søm gjør det lettere å karve ut groper i steinen. Vi vet ikke sikkert hva de ble brukt til, men folket i bronsealderen var en soldyrkende kultur. Siden mange av skålgropene ligger solvendt, kan det tenkes at gropene ble brukt til å ofte smør til solguden.
