Kua er det mest vanlige dyret på setra. Hvor mange det er på hver seter seg forskjellig, noen har 2-3 eller 70, alt etter som hvor mange kuer folk har hjemme. Det viktigste produktet fra kua på setra er melk, og for at hun skal gi melk må hun først få en kalv. Kua er gammel nok til å blir drektig (gravid) når hun er drøyt et år gammel. Noen blir drektige ved å gå sammen med okse, men de fleste kuer blir inseminert. Det vil si at dyrlegen legger inn sæd i livmora på kua med et slags tynt rør. Hun er drektig i 9 måneder, sånn som oss mennesker. Kuene kan bli drektige hele året, men mange planlegger kalvingen etter som når passer best. Hun melke mest de første månedene og da trenger hun også mer for, så da er det ekstra viktig at det er godt beite på setra. Som regel blir kalven tatt fra kua, og vokser opp med de andre kalvene som i en slags "barnehage", men noen kuer har med seg kalven slik av budeia og og kalven får litt hver.
Mange har også med ungdyr og kviger på setra. Kviger er kuer som ikke har fått kalv enda.
Den mest vanlige kua i Norge er NRF (Norsk rødt fe). Det er en "moderne" ku som egentlig er en blanding av mange forskjellige raser for å lage den "perfekte" ku. Det er en veldig god melker, og er ganske god til å klare seg i skog og mark. Kuene kan være naturlig hornet eller kollet, det vil si om de får horn eller ikke. De aller fleste NRF kuen bor i moderne fjøs der det ikke passer med horn, så når kalvene er små blir hornvelsten stoppet av en veterinær.
NRF-kua kan ha flere farger, som brun, svart eller botete, det vil si svart- og hvit-flekkete eller brun- og hvit- flekkete. NRF kua melker i snitt omtrent 8 000 kilo melk i året.
I tillegg til NRF kua finnes fremdeles flere av de gamle, norske kurasene. Alle de gamle rasene , untatt sider trønderf og nordlansfe er rødlistet, det vil si utrydningstruet. Mange jobber nå for å ta vare på de gamle kutrasene fordi de har gener som er veldig godt tilpasset til å klare seg godt med de beiteressursene vi har i Norge. De melker ikke så mye som NRF-kua, men de er svært gode til å bruke beitene i skog og fjell. Derfor kan du faktisk finne de gamle kurasene på flere av setrene. De gamle kurasene har ulike egenskaper, og noen har for eksempel mer av proteinet som gir ost, betakassein, en andre kuer. Så selv om den ikke har så mange liter melk, så kan det bli ganske mye ost likevel. De er også mindre, og trenger derfor ikke like mye mat som større kuer.
Sidet trønderfe- og nordlansfe (SNT)
Dette er den av de gamle kurasene det er flest av, og den er heller ikke i fare for å bli utryddet. Navnet "sidet" kommer av fargen. "Sidet" er det vi kaller kuer som har èn bunnfarge, og hvit farge midt på ryggen som strekker seg flekkete nedover sidene. Det er flest svartsidete, men det finnes også rødsidete (rødbrune) og brandsidete (brun/svart stripete) dyr kan også forekomme. Det kan være stor forskjell i forholdet mellom svart og hvitt, alt fra nesten svart med hvit stripe over ryggen - til nesten hvite dyr med få svarte dropler på sidene. Rasen er som oftest sort eller farget rundt øyne, ører og på mulen.
Sidet trønderfe og nordlandsfe kalles også rørosfe, fordi mange av kuene på Røros har blitt brukt for å ta vare på rasen. Ellers finnes rasen i alle landets fylker, men med tyngdepunkt i Trøndelag, Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal og Nordland.
STN er en melke- og kombinasjons rase, det vil si godt egnet til både kjøtt og melkeproduksjon, tilpasset forholdene i dal og fjellbygdene. Kyrne veier snaut 450 kg i gjennomsnittlig levende vekt. Dyra er i dag naturlig kollet, altså har aldri horn. STN-kua er liten og nett, godlynt og kjent for å ta seg lett fram i terrenget. Kua har også gode flokkegenskaper, og mange bruket denne rasen som bjelleku for fordi hun er smart, har autoritet i flokken og god til å samarbeide med oss mennesker.
Telemarksfe
Telemarskua har vært ganske vanlig i fjellområdene i Sør-Norge, fra Agder, Telemark, Buskerud og Valdres. De er rødsidet, og alle kuene har anlegg for horn.
Østlands raudkolle
Som navnet sier var denne spredt over store deler av Østlandet. Den er kollet og passer derfor godt inn i moderne fjøs. Fargen er ensartet rødbrun. Den har vært mest vanlig på lavlandet, men den fines nok på noen setre også.
Vestlandsk raudkolle
Dette er den mest utrydningstruede kurasen i Norge. Som navnet sier har den heller ikke horn
Vestlandsk fjordfe
Denne kua er lagd for e landskap med bratte fjell.
Dølafe
Jarlsbergfe
Jarlsbergfe er ikke definert som en egen rase, men likevel er det flere som driver